Hvordan kan vi skape en næringsklynge i Oslo for små og store aktører i mediesektoren? Oslo Media House engasjerte Guro Istad til å utrede ideer og muligheter for å løfte frem et slikt prosjekt.
Oslo Media House (OMH) fikk i 2017 tildelt midler fra Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (RIP). 500.000 kroner som er blitt anvendt til å utrede, arbeide med og utvikle tjenester og ideer som kan bidra i en journalistisk næringsklynge.
Guro Istad ble engasjert som prosjektleder i seks måneder, fra og med mars til og med august 2017, pluss i kortere perioder resten av året. Arbeidet har bestått i å utrede om det finnes interesse i mediemiljøet for en klynge som samarbeider om utviklingen av fremtidens mediehverdag, kapasitet og bærekraft, og til å forsøksvis inngå avtaler om et slikt arbeid.
Bakgrunn for prosjektet
Ønsket om å skape en journalistisk næringsklynge med utgangspunkt i Oslo Media House, var å møte utfordringene til en bransje under sterkt press, gjennom å gi eksterne, nyskapende og unge journalistiske produksjonsmiljøer veksthjelp både økonomisk og faglig.
Det er viktig for nyskapingen at det eksisterer slike miljøer, også utenfor de store, ledende mediehusene. Dette både for å skape fremdrift, men også for å sikre en demokratisk utvikling av journalistikken. Vi mener det er avgjørende å finne ideer og forretningsmodeller som kan sikre frie og uavhengige journalistiske tilbud til befolkningen også i fremtiden.
Journalistikken strever fremdeles med å finne bærekraftige modeller for fritt, uavhengig og viktig innhold, som en livsnødvendighet for utviklingen av demokratiet, samfunnet og økonomien. Vårt prosjekt er å ta utfordringene som den journalistiske sektoren står overfor, både i Oslo og Akershus, med en visjon om å være initiativtager og til og tilrettelegger for nyskaping og etablering av fremtidens arbeidsplasser innenfor profesjonell journalistikk og publisering.
Erfaringer
OMH har gjennomført spørreundersøkelse blant en rekke redaktører og andre medieledere, både i riksdekkende, regionale og lokale mediehus. Det er blitt levert en søknad til Innovasjon Norge om Arena-status for en journalistisk næringsklynge, og videre utarbeidet en prosjektskisse for hvordan det jobbes og bør jobbes videre med utviklingen av en eventuell klynge.
Det er også blitt jobbet systematisk med å skape et Pressens Hus sammen med andre veletablerte medieinstitusjoner: Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Landslaget for Lokalaviser og Institutt for Journalistikk. Et arbeid som nå er kommet godt i gang, og hvor OMH er representert i prosjektgruppen. OMH har gjennom prosjekthalvåret erfart at kompetansen og utviklingsmidlene blir sittende hos noen få. Det er fremdeles de store mediehusene som har muskler og midler til å drive med innovasjon innen journalistikken. Med unntak av noen få flermediale prosjekter, som for eksempel Faktisk.no.
Men skal vi skape rom for de nye ideene, tror vi fremdeles at det må eksistere uavhengige drivhus for idéskaping- og utvikling. Ideer trenger hjelp til å formes og omformes om nødvendig, før de utvikles. Flere og flere små medieaktører dukker opp. For å stimulere nyskapninger i teknologi og metode, må uetablerte og uavhengige krefter få slippe til. Det koster penger å utvikle nye journalistiske produkter, men det er helt nødvendig. Ikke bare for journalistikkens del, men også fordi Norge er helt avhengig av å skape ny teknologi og nye arbeidsplasser for og i fremtiden.
Våre ideer har derfor beveget seg mer og mer i retning en klynge som kan ta en aktiv inkubatorrolle, i tillegg til å være koordinator og et bindeledd. Da OMH gikk inn i prosjektet, håpet vi å kunne være den innovative motoren i et nettverk av store og etablerte mediebedrifter. Både de som utøver journalistikken, og de som ”forvalter” den, som MBL, Institutt for journalistikk og Norsk journalistlag.
Nå, ved prosjektets slutt, ser vi at OMHs rolle bør gå mer i retning å være en fasilitator. En ressurs som henter inn nyskapende og idérike innovatører, gir dem mentorering i form av hvordan man jobber med utviklingen av en idé, sørger for fremdrift og knytter dem opp mot investorer. Til det trenger vi å lage en base og et miljø med profesjonelle prosjektledere og prosjektutviklere – kort sagt pådrivere som er gode til å spille andre gode – og vi trenger et fast lag med sponsorer/investorer som ser nytten i å være med på å skape fremtidens journalistikk – det være seg det konkrete journalistiske produktet, eller plattformene det skal formidles via. Og vi trenger en trekkspillorganisering, som gjør at vi har muligheter til å hente inn ulike ressurser til ulike prosjekter.
Vi må knytte til oss medieorganisasjoner og mediehus som ønsker å bidra både med kunnskapsressurser og økonomiske ressurser, i tillegg til øvrig næringsliv som kan og bør bidra til å drive pressens kår videre. Det vil kunne gi norsk journalistikk både nasjonal og internasjonal gevinst og betydning.
Hvis vi skal utvikle klyngetanken videre, er dette veien å gå, mener vi.
Dette har vi blant annet erfart gjennom Oslo Media Meeting, som i 2017 ble arrangert for tredje gang. Fokus var, som alltid, på innovasjon i mediemarkedet. Men i år ønsket vi som arrangører også å utforske hvordan en klynge med internasjonale ambisjoner bør fungere.
Foredragsholdere som Jane Elizabeth fra American Press Institute (API), AJ+ ved midtøstenredaktør Sakhr Al-Makhadi fra Qatar/London, De Correspondent-grunnlegger Ernst-Jan Pfauth fra Nederland og leder for den tyske medialaben, Bayern Media Lab, Lina Timm, ga alle særskilt gode eksempler på hver sin måte på hvordan media vil videreutvikles, og er soleklare potensielle internasjonale samarbeidspartnere. Like viktig er de norske innovatørene som gjestet konferansen og viste hvordan man kan ta journalistikken videre med nye ideer – også utenfor mediehusene.
Til arrangementet ga vi studenter fra journalistikkutdanningene rundt om i Norge muligheten til å komme gratis. Dette er noe vi ser stor nytte av, og ønsker å fortsette med på fremtidige konferanser – innenfor eller utenfor en klynge. I 2018 er planen å legge Oslo Media Meeting til Oslo Innovation Week, for å knytte konferansen tettere på andre innovasjonsmiljøer.
Anbefalinger, eksempler og videre klyngeutvikling
To måneder inn i prosjektarbeidet, i mai 2017, ble det levert en prosjektskisse til Innovasjon Norges Arena-prosjekt. De anbefalte oss ikke å gå videre med en Arena-søknad i år, men jobbe videre med å tydeliggjøre mål og strategier, potensielle aktører og deres rolle i prosjektet.
OMH har jobbet med å utvikle rollen som fasilitator for nye medieprosjekter, samt skape miljø for et økosystem. Dette er funksjoner vi mener vil være en viktig kjerne i en journalistisk næringsklynge med formål å finne bærekraftige modeller for fremtidens journalistikk, både økonomisk, teknologisk og innholdsmessig. For å få disse aktivitetene på et tilfredsstillende nivå, kreves det ytterligere innsats og stimuleringstiltak.
I tillegg til nasjonale og internasjonale kontakter og samarbeidspartnere, trengs investorer som er villige til å satse på innovasjon. Og det trengs flere personer som er drevne i å hjelpe til å sette gode ideer ut i livet. I tillegg må det en kommunikasjonsinnsats til for å knytte et større miljø opp mot Oslo Media House og som kan bidra til å utvikle klyngen. Det bør derfor jobbes systematisk med aktiviteter og tiltak som gir øket oppmerksomhet. Aktiviteter som inkluderer nyskapende miljøer.
Oslo Media House bør også være arena for nytekning og debatt, eksempelvis #metoo-debatten som Oslo Media House arrangerte i samamarbeid med Medier24 og Oslo Journalistklubb i november 2017. Medier24 ble forøvrig startet i Oslo Media House, og er eksempel på det vi ønsker mer av. Etter starten i 2015, har det medieprosjektet blitt en suksessrik bransjepublikasjon for mediesektoren med fire årsverk ved inngangen til 2018. Derfor skal også Oslo Media House fremstå som et verksted hvor ideer og medieprosjekter kan utvikles prøves ut i praksis. Eksempel på slike workshops er aktiviteten knyttet til videostrømming.
På tampen av 2017 og ved inngangen til 2018 har aktører i Oslo Media House fasilitert både kursing, veiledning og etablering på dette området, med blant annet etablering av Nevimos Norvego, en nett-tv-kanal for den norske rom-minoriteten, med Kirkens bymisjon, Romsk kultursenter og Holocaustsenteret blant deltagere og innspillere. På samme måte ble også fagforeningen Parats nett-tv-kanal “Parat24” hjulpet igang i Oslo Media House.
Dette er eksempler på hvordan en gryende journalistisk næringsklynge kan fungere som fasilitator og verksted for etablering og kompetansedeling basert på journalistikk, publiseringsetikk og teknologisk utvikling / innovasjon.
Oslo Media House har hatt kontor- og konferanselokaler i Skippergata 26 siden 2014, men er ikke avhengig av denne beliggenheten. Utleier Aspelin Ramm har flere ganger forlenget leiekontrakten i påvente av tillatelse til å bygge om hele gården. Konseptet er viktigere enn lokalet, så lenge det er et egnet hus i Oslo sentrum, med nærhet til Flytog, mediekolleger og maktapparat. Kontorfellesskapet, med idemyldring på tvers, er kjernen i huset, og et eksempel i liten skala på hva som vil være verdien i en sterkere næringsklynge. Neste steg i denne utviklingen vil blant annet være å kartlegge oppblomstringen av nye medieaktiviteter og medieselskaper i Osloregionen, med hensyn til både arbeidsplasser, potensiale for bærekraftig utvikling og hvordan en næringsklynge kan stimulere til dette.
Oslo 30. januar 2018 –
Guro Istad, Magne Otterdal og Geir Terje Ruud.